top of page
icc_logo.png

Jeg deltar på kurset Advanced Feline Behaviour for Cat Professionals!

Kattens helse og velferd

Helse 

Alle våre avlskatter er genetisk testet for hypertrofisk cardiomyopati (HCM). Vi benytter kun katter som har genotype N/N og dermed fri fra sykdommen.

HCM er forkortelse for Hypertrophic Cardiomyopathy. Du kan lese om HCM her

PKD er forkortelse for Feline polycystic kidney disease. Du kan lese om PKD her

Vi bruker MyCatDna (Finsk laboratorium), og Laboklin, et klinisk diagnostisk laboratorium i Tyskland til disse testene. 

En av utfordringene ved dagens avl er dvergvekst. Dette er en genetisk sykdom som det ikke er utviklet tester for enda.

For øyeblikket ser det ut til at det er en relasjon tilbake til katten ved navnet Patriarca Gucci angående sykdommen.

The Scandinavian Ragdoll Club har skrevet en artikkel du kan lese her 

 

Vi har ingen PG-kombinasjoner i avlsprogrammet. 

Årlig undersøkes og vaksineres våre katter hos veterinær. Gjennom disse jevnlige veterinærbesøkene er vi proaktive i å bevare kattenes helse og forebygge eventuelle komplikasjoner. Et eksempel kan være at tannproblemer håndteres tidlig, før de eventuelt kan bli et problem for katten. 

Som en seriøs og ansvarsfull oppdretter, er et av våre hovedmål å forebygge sykdom og fremme god helse hos våre katter. 

 

 

Vi har et spesielt ansvar som oppdrettere, i form av å ivareta rasen og dens fremtid gjennom vårt avlsprogram. Vi fokuserer sterkt på helse i vårt valg av avlskatter og avlskombinasjoner. 

 

Vaksinering

Katter vaksineres mot kattepest og katteinfluensa. Kattepest er en alvorlig sykdom som kan være dødelig. Katteinfluensa kan også ha et veldig alvorlig forløp. Ved å vaksinere kattene mot disse sykdommene beskytter vi våre ikke bare våre egen katter mot smitte, men vi bidrar også til å holde det totale smittepresset nede, det vil si mengden smittestoffer i kattepopulasjonen, holdes på et lavt nivå. Både kattepest og katteinfluensa er veldig smittsomt. Innekatter har også en risiko for å smittes indirekte via mennesker og gjenstander, og bør derfor vaksineres.

Kattepest eller Felint panleukopenivirus (FPV) forårsakes av et virus, parvovirus, som infiserer kattens mage og tarm. Viruset spres med avføringen fra et smittet individ innen ca to uker. Smitten spres allerede før katten får symptomer. Viruset er nært beslektet til hundens parvovirus, og katter kan også smittes av dette. Navnet panleukopeni kommer fra mangelen på hvite blodceller (leukocytter) som oppstår når dyret blir sykt. (Ref Anucura.no og Jessheim Dyreklinikk)

Katteinfluensa, eller øvre luftveisinfeksjon, er en ganske vanlig sykdom hos katt. Uvaksinerte katter, unge katter og eldre katter med nedsatt immunforsvar rammes oftere. I de fleste tilfeller skyldes sykdommen en virusinfeksjon med Herpes- eller Calicivirus. Chlamydia og Bordetella er andre organismer som også kan gi katteinfluensa. (Ref Anucura.no )

Katteinfluensa er spesielt alvorlig hos unge, drektige, syke og eldre katter, som ikke sjelden blir kroniske smittebærere eller dør av infeksjonen. Denne infeksjonsykdommen er veldig smittsom, og mange katter er symptomfrie smittespredere. Denne luftveisinfeksjonen ses ganske ofte i Norge grunnet dårlig vaksinering av kattepopulasjonen. (ref.Lars Tessem, Dyreklinikk.no)

Årlig revaksine og helsekontroll

Vi anbefaler på det sterkeste å vaksinere kattene årlig mot katteinfluensa og hvert tredje år mot kattepest. Ved hver vaksine foretas også en grundig helsekontroll. der sjekkes tenner og munnhule, øyne, ører, pels, ledd, hjerte og lunger med mer. Dette er et viktig besøk hos veterinæren, da begynnende plager og sykdommer kan oppdages tidlig og eventuell behandling kan settes i gang.  

Tannhelse

Vi ønsker å bevisstgjøre deg som dyreeier om viktigheten av regelmessig tannpleie. På samme måte som det er viktig for deg å pusse dine tenner og å gå til tannlegen for sjekk med regelmessige intervaller, gjelder det samme for din hund og katt for at de skal opprettholde god helse  

Kattens tenner:

Tenner hos katt.gif

Tenner                    Frembrudd                     Skifte

Fortenner                3-4 uker                          3,5 – 5,5 mnd

Hjørnetenner           3-4 uker                          5,5 – 6,5 mnd

1.premolar                 -                                              -

Øvrige premolarer   5 - 6 uker                       4 - 5 mnd

Molar                       5 - 6 mnd                       Skiftes ikke

Hvorfor er det så viktig å bry seg om tennene til katten min?

Tann- og munnhulesykdom er en av de vanligste lidelsene vi ser hos våre kjæledyr.

Som hos mennesker får også hunder og katter plakk og tannstein på tennene. Dette skyldes at matpartikler og bakterier blander seg med spytt og danner et belegg på tennene. Dersom dette belegget får bestå og akkumuleres uforstyrret, vil det over tid forårsake problemer som varierer i alvorlighetsgrad fra mild tannkjøttbetennelse og dårlig ånde til løse tenner, rotabscesser og vanskeligheter med å spise.(Ref http://dyretannklinikken.no/)

Les hva Anicura skriver om tannstein hos katt 


Årlig tann- og munnhuleundersøkelse med tannrens burde være en naturlig komponent i ditt kjæledyrs forebyggende helseprogram, på lik linje med vaksinering og parasittkontroll. (Ref http://dyretannklinikken.no/)

Dyretannklinikken i Sem utenfor Tønsberg er landets spesialklinikk innen dyretannhelse. Anbefaler deg å lese hva de skriver om tannhelse og tannsykdommer på hjemmesiden deres   

For å forebygge tannproblemer er det viktig å: 

  • Innarbeide daglig tannpuss hjemme (se video under)

  • Innarbeid regelmessig kontroll av kattens tenner hos veterinær, som for eksempel ved årlig helsesjekk og vaksine. Da får man behandlet katten når veterinæren anbefaler det, samt få en anbefaling på fôr og andre produkter som kan støtte opp om eventuelle problemer

  • Regelmessige kontroller av kattene kan forhindre at plakk bygges: de kan fjernes på et tidlig stadium før de forårsaker problemer. Sykdommer som gingivitt (tankjøttbetennelse) kan forekomme i alle aldre. Kort sagt; en god tannkontroll er svært viktig for å oppdage eventuelle problemer i tide. (Referanse PawPeds artikkel "Mund og tannproblem hos katter "Av Lies Klösters, 2006)

Agrias YouTube kanal: 

Hvordan pusse tennene til katten

IcatCare.org sin artikkel

How to brush your cat's teeth

Tannsteinsdannelse/tannkjøttbetennelse/periodontitt

Tannstein dannes ved at bakteriebelegg på tennene mineraliseres av spyttet og lager et hardt belegg på tennene spesielt i overgangen melom tenner og tannkjøtt.

Periodontal sykdom er en prosess der bakterier og plakk induserer en betennelsesprosess i tannkjøttet og støttevevet rundt tannen. Symptomene er dårlig ånde og rødt tannkjøtt. Gingivitt (tannkjøttbetennelse) er betennelse som er begrenset til tannkjøttet. Gingivitt er reversibel og responderer godt på korrekt utført profesjonell tannrens. 

Ubehandlet gingivitt kan utvikle seg til periodontitt, som involverer dypere støttestrukturer rundt tannrøttene. Sluttresultatet av periodontitt er tap av tannfestet og dermed blir tennene løse og kan falle ut. Gingivitt og periodontitt fører også til at bakterier kommer inn i blodbanen og kan bli transportert til andre organer i kroppen.

Da alle tilfeller av periodontitt begynner med gingivitt er det viktig med tidlig, målrettet innsats. Dersom gingivitt kan forhindres ved vanlig hjemmeprofylakse og profesjonell tannrens, kan du forhindre utvikling av irreversibel periodontitt.

(Ref Dyretannklinikken)

 

Om kastrering

Informasjon om kastrering 

 

Det er slik at vi vil ha en avtale gjennom kontrakten om at kattungene skal kastreres senest innen 6 måneders alder. Katter som er solgt til kos fra NO*Elins Diamanter Ragdoll, skal ikke brukes i avl. Det er for kattens velbefinnende og for å unngå useriøs avl.  

Jeg synes det kan være greit å informere litt om det, slik at dere vet hva som skal skje, og litt om hvorfor det er bra å kastrere katter som ikke skal brukes i avl, men som skal være gode omgjengelige kosekatter.  

 

Man hører ofte at en hunnkatt skal steriliseres, men at man om hankatter sier at de skal kastreres. Begrepene brukes om hverandre. Hva er egentlig hva? Egentlig er det en kastrering som gjøres både av hunnkatter og hannkatter. Kastrering innebærer at kjønnskjertlene; det vil si testiklene på hannen, livmor og eggstokker på hunnen fjernes slik at produksjon av hormoner der opphører.

En sterilisering innebærer at eggledere og sædledere kuttes.  Katten blir dermed infertil, men hormonproduksjon og påfølgende adferd (løpetid) vil være det samme som hos en usterilisert katt.  Løpetiden vil være en del av hunnkattens liv, og hannkatten vil fortsette å rope etter hunnkatter.

 

 

Hvorfor skal man kastrere sin katt?

Det er mange grunner til det, men generelt gjelder det at de katter man ikke skal bruke i avl, skal kastreres. Det er både for eierens skyld, og ikke minst for kattes skyld.  En kastrert katt er harmonisk og rolig.  Den bevarer sin lekelyst, og om katten skulle komme ut, vil den ikke forsvinne så langt unna. 

En katt som ikke for utløp for sin kjønnsdrift har det ikke bra. En ukastrert hankatt drives av sine hormoner til en eneste hensikt, noe som gjør at han blir urolig, rastløs; den jamrer mye og spiser lite.  Livet som ukastrert hannkatt er hardt.

Hannkatten markerer som regel sitt revir ved og "spraye" sin urin i omgivelsene. Dette kan skje overalt der han er. Det hjelper ikke å kjefte eller korrigere; det er hans naturlige drift som får han til å gjøre dette.

 

Kommer han seg ut, er risikoen stor for at han forsvinner i flere dager, iblant flere uker.  En del hanner vandrer i vei på jakt etter løpende hunner, mens andre helt enkelt blir jaget bort av rivaliserende hanner.  Gjennomsnittsalderen for en frittgående ukastrert hannkatt er ca. 2 år.

En del ukastrerte unge hanner kan også få en endret adferd; de kan oppfattes som aggressive. De kan bite og gi uttrykk for at de vil angripe. Det første man gjør når dette skjer, er kastrering. Man kan legge merke til denne endringen i større eller mindre grad når hannkatten begynner å bli kjønnsmoden. Det kan også skille mellom raser og avlslinjer. Noen raser blir kjønnsmodne tidligere enn andre; noen kan komme i puberteten allerede når de er seks måneder gamle. Hos andre kan det drøye til de er femten- atten måneder. Husk at også du som er hannkatteier vil være skyld i at det blir født flere kattekull dersom du velger å la være å kastrere katten, selv om du ikke er den som må ta deg av kullet når det kommer til verden!

 

En ukastrert hunnkatt som er i løpetid, kan bli utrolig slitsom for sine omgivelser. Hun jamrer høyt, iblant hele netter. Hun ruller seg og stryker seg, og kan av og til bli urenslig under løpetiden. Hver løpetid varer i omtrent en uke, med det varierer en del. En hunnkatt som ikke blir paret, har ofte bare korte opphold mellom løpetidene. En hunnkatt kan løpe hele året selv om det er mest intensivt i de lyse månedene.

 

 

P-piller - et godt alternativ?

Å gi P-piller til katt er ikke noe vi anbefaler, da vi vet at langvarig P-pillebruk gir økt risiko for livmorbetennelse og utvikling av jursvulster, i tillegg til flere andre bivirkninger.

P-piller er ingen metode som garanterer 100 % for at hunnkatten ikke blir drektig. Som en permanent løsning anbefales dette derfor ikke. Likedan er det lett å glemme av en tablett en uke, og da er det «for sent».

 

Noen vanlige spørsmål om kastrering:

 

Er det ikke trasig at katten ikke får ha et kjærlighetsliv?

Det er viktig for oss mennesker å forstå at katten er et dyr. Kattene har en drift til å pare - og forsøke å gjøre det slik som alle andre dyr. For en hannkatt som lever ute, er det ikke sikkert at den får pare en eneste hunnkatt, da det er «den sterkeste» hannkatten i området som for pare de hunnkattene som måtte være tilgjengelige. Når man får kastrert en katt, er det snarere slik at man befrir de fra noen fremfor å berøve noe. Den blir roligere og mer harmonisk når den slipper den konstante driften etter å finne en partner å pare seg med.

 

Når skal man kastrere katten?

 

Vi anbefaler tidlig kastrering for både hannkatter og hunnkatter. Da unngår du at katten utvikler hormonell adferd (reduserer blant annet vandring, slåssing og markering), og selvfølgelig unngår du at katten blir drektig. Begge kjønn kan kastreres allerede når de er fire måneder, men vi pleier å si at fem-seks måneder er en passelig alder.

 

Hvordan foregår kastrering?

 

Hunnkatter:

Kastrering av hunnkatt, også kalt ovariehysterektomi, blir gjort av veterinær på operasjonssal mens katten ligger i anestesi. Katten blir først undersøkt av veterinæren, dette er for å finne ut om katten er frisk, og kan legges i narkose og opereres. Veterinæren vil da blant annet se på kattens øyne, ører og tenner, veie den og lytte på hjerte og lunger. Deretter får katten en sprøyte med sedasjonsmiddel slik at den sovner. Under kastreringen fjernes livmor og eggstokker.

Etter operasjonen ønsker klinikken å ha katten liggende til observasjon i en time eller to slik at den får våknet litt før den får komme hjem. Når du henter katten, er det vanlig å få med smertestillende tabletter til de to påfølgende dagene. Den har allerede fått smertestillende som varer i ett døgn på klinikken. Katten vil være barbert på magen og ha et lite operasjonssår der. I tillegg til den være barbert på et lite felt på det ene benet, det er fordi den har hatt et venekateter der. Såret er vanligvis sydd med en tråd som går i oppløsning, så du trenger ikke komme tilbake for å fjerne sting. Dersom du er i tvil om alt er i orden, bør du kontakte klinikken/veterinæren.

 

Hannkatter:

Når en hannkatt kastreres, starter det på samme måte som med en hunnkatt, med helsesjekk og sedasjon. Under kastreringen fjernes begge testikler.

Nykastrerte hannkatter har fått smertestillende på klinikken som varer i ett døgn, og man får med en smertestillende tablett til dagen etter. De skal holdes inne i et døgn etter operasjonen. Det er ikke sydd, og følgelig er det ikke nødvendig med stingfjerning. Dersom såret ikke ser greit ut, eller du er i tvil om alt er i orden, bør du kontakte klinikken.

 

 

 

Er det best om min hunnkatt får et kull før kastreres?

Nei. Det finns ingen forskning eller erfaringer som viser at hunnkatten skulle ha det bedre om hun fikk et kull før kastreringen. Dessuten skulle verden svømme over av kattunger om alla hunner skulle få minst ett kull.

 

Blir kastrerte katter late og fete?

En utbredt misforståelse er at katten blir fet og lat etter kastrering. En hankatt som har fått streife fritt og beveget seg mye for å lete etter hunnkatter, øker av naturlige årsaker vekten, da den ikke lengre drives av hormoner til å bevege seg like mye som før. En hannkatt som kastreres ca. ved ett års alder, har ingen grunn til at den skulle gå opp i vekt selv om den kastreres. Tvil ikke på om det er riktig å få katten kastrert! En kastrert katt blir roligere og mer hengiven, og ikke minst har den det mye bedre med seg selv når den ikke trenger kjempe mot alle hormoner som gjør den stresset.

 

Her er lenke til Anicura Molde Dyreklinikk sin side angående kastrering. Les gjerne mer om temaet der.

Forgiftninger

katt-julstjarna-hyacint.jpg

Hyacinter, amaryllis og tazetter er vakre og stemningsfulle juleblomster. Men de er også giftige for katter. Katten har ingen instinkter som forteller den hvilke planter som er giftige og ikke. Dette resulterer i at veterinæren hver jul behandler katter som har blitt forgiftet. Ref Agria Forsikring

Hvilke planter er giftige/ikke-giftige for katter?

 

Vet du hvilke planter som er giftige for katten din?

 

De fleste vet at vanlige planter som azalea, amaryllis, julestjerne og liljer er giftige for katten, men hva med alle de andre plantene vi omgir oss med?

 

ASPCA (American Society for the Prevention of Cruelty to Animals) har laget en liste over de mest vanlige plantene som er giftige for katter (og andre dyr).

 

Du finner listen her: Toxic and Non-Toxic Plants Database .

 

Utskrivbar liste som gjelder katter finner du her: Toxic and Non-Toxic Plant List – Cats

 

Forsikringsselskapet Agria beskriver også temaet forgiftninger. Les her

Forgiftninger

Katter blir ikke spesielt ofte forgiftet ettersom de er kresne med hva de spiser. Derimot er de veldig følsomme for en mengde ulike ting.

Om katten din har blitt forgiftet, er det ofte hastverk med å oppsøke veterinær. Om du har en anelse om hva katten kan ha fått i seg er det bra om du tar med deg forpakningen eller en bit/ prøve på hva det kan være du tror att din katt har spist. Det kan hjelpe når veterinæren skal stille diagnosen og behandle katten.

 

Bekjempningsmiddel mot insekter og skadedyr

Bekjempningsmiddel mot insekter og skadedyr gjør alt fra å gi pusteproblemer, blødninger og diare, til koma og død. En raskt igangsatt behandling er avgjørende for om katten skal overleve.

 

Husholdningskjemikalier og andre rengjøringsmiddel

Etseskader og symptomer fra det sentrale nervesystemet er de vanlige reaksjonene.

 

Petroleumsprodukter

Glykol er noe som katter liker å slikke i seg, katter blir forgiftet selv av små mengder. Når symptomene viser seg, er det for sent å starte behandling.

 

Humanlegemiddel

Man skal aldri gi en katt legemiddel som er beregnet på mennesker. Katter er veldig følsomme for ulike typer legemiddel. Adskillige katter har dødd for at eierne har gitt de medisin som var beregnet til dem selv.

Et eksempel på hvor feil det kan bli, er når man gir katten en «snill» smertelindrende tablett. Noen inneholder for eksempel acetylsalisylsyre, hvilket er veldig giftig for katter!

Virkestoffet Paracetamol som vi finner i mange smertedempende legemidler, er også veldig giftig for katter.

 

Potteplanter

En del av de vekstene som vi har i hjemmet kan være giftige, det beror på mengden gift som katten får i seg om den blir sjuk eller ikke.

Giftig eller irriterende plantesaft

Mange av potteplantene eller snittblomstene våre er giftige eller har irriterende plantesaft. Det er ganske uvanlig at katter blir forgiftet av planter, men det hender. I verste fall kan nyrene bli så skadet at katten ikke overlever. Det er fremfor alt liljeplanter som kan skade nyrene.

 

 

POTTEPLANTER

Giftige

Liljeplanter, for eksempel slektene Lilium og Hemerocallis

Julerose

Oleander

Engletrompet

Mindre giftige

Amaryllis

Asalea

Cyklamen

Hortensia

Korallbær

Irriterende plantesaft

Flittiglise

Fredslilje

Gullranke

Prikkblad

Rosenkalla

SNITTBLOMSTER

Giftige

Liljer, for eksempel slektene Lilium og Hemerocallis

Ginst

Liljekonvall

Påskelilje

Mindre giftige

Amaryllis

Anemone

Hyasint

Iris

Misteltein

Valmue

Irriterende plantesaft

Calla

Flamingo blomst

 

Tobakk

Tobakk fra en sigarett er ikke så farlig, men det er betydelig farligere om katten får i seg snus. Da bør man oppsøke veterinær som kan pumpe magen, og eventuelt ha katten inne til observasjon noen døgn

Ref helsenorge.no: Giftinformasjonen svarer ikke på henvendelser om forgiftninger hos dyr fra allmenheten. Kontakt din veterinær.

Her er lenke til

Giftinformasjonen

 

22 59 13 00

Døgnåpen telefon

Råd ved forgiftninger og forgiftningsfare 

bottom of page